Pål Buset i Vårt land gjesta forestillinga Hjertelyd i mars 2016. Under kan du lese saken. Jeg reiser fortsatt rundt sammen med Dj Ingebling og lydtekniker Ragnhild og spiller forestillinga for ungdomsskoleelever.

Som fjortis forstod ikke forfatter Helene Guåker en dritt av «Byens metafysikk». Nå har hun skrevet langdikt for å åpne unge øyne for god litteratur.
I en klassisk, norsk gymsal pumper hip hop ut av to høytalere. På en scene, en forfatter og en DJ. På gulvet foran, 120 åttende- og niendeklassinger.
«Vilde / det er meg // det er henne / S på pulten / ved sida av meg / hu sier å, er det deg / hei / hu setter seg // hu flytter pulten / nærmere min / jeg hermer, fniser / teiper navnelappa / fast // fra nå av / skal vi to alltid / væra sammen,»
messer forfatter Helene Guåker. Hun leser fra Kanskje er det hjertet, sin siste bok og noe så sjeldent som et langdikt for ungdom.
– Jeg likte det, forteller Anna Hauge, niendeklassing ved Furnes Ungdomsskole.
– Men jeg liker best spennende historier og kjærlighetsfortellinger.
– Men er ikke Kanskje er det hjertet en fortelling om kjærlighet?
– Jo da, men dikt er litt annerledes. Det er liksom mer oppbrutt og kortfatta.
Klassevenninne Eline Vestad påpeker at Guåkers tekster krever mer av henne enn «vanlig» prosa.
– Jeg måtte dikte selv, og lagde bilder i hodet av det hun leste. Mens det ble spilt musikk, dikta jeg videre og når hun begynte å lese igjen, fortsatte det ikke nødvendigvis slik som jeg hadde tenkt, sier Vestad.
Oppvekst fra baksetet. Kanskje er det hjertet, er ikke bare et langdikt for ungdom. Det er et langdikt for ungdom som foregår i et univers av Volvoer som har sett sine beste dager. Et bygdelandskap og en ungdomsskoletid sett fra et baksete. En gjenkjennelig, liten fortelling om smugrøyking og svik fortalt av Vilde – ei ung jente som både lengter, og ikke lengter bort.
– Vilde er ikke ulik meg selv. Jeg vokste opp på Nes i Ringsaker og tilbrakte selv mye tid i baksetet på gamle Volvoer. Bilene var der alltid, de var hvordan vi kom oss rundt i bygda, mens bussen, som også opptrer i diktet, representerte en utvei – veien til videregående og ut av bygda, forteller Guåker.
Gjenkjennelig. Kanskje er det hjertet skal være en gjenkjennelig oppvekstskildring. Et tilgjengelig narrativ om de korte åra mellom barn og voksen, men boka er også et forsøk på å tilgjengeliggjøre en vrien sjanger for et vrient publikum.
– Det finnes så utrolig mye god poesi. Jeg opplever at mye av det ungdom presenteres for i norsktimene på ungdomsskolen og på videregående er for lite gjenkjennelig og for utilgjengelig, kort sagt for tungt for ungdom, sier Guåker.
Guåker forteller om en opprørsk ungjente som ikke fikk taket på dikt, og vanskelig ville gi slipp påFrøken detektiv. Den ungjenta var Guåker.
– Selv var jeg for sløv til å sette pris på dikta vi ble fora med i norskpensum. Da jeg i ettertid studerte litteratur gikk det opp for meg at vi hadde lest Karin Boyes fantastiske dikt «Ja visst gör det ondt» på skolen. Som fjortis gikk det diktet meg hus forbi. Jeg håper at jeg kan være med på å åpne unge øyne for kvalitetslitteratur de ellers ville gått glipp av.
Ingen fasit. Til forsvar for ungdommene på Furnes, kan det sies at de ennå ikke har kommet til punktet om poesi i læreplanen.
Benedicte Eyde, norsklektor og leder for Landslaget for norskundervisning, vedgår at eldre tekster kanskje kan være vanskelig tilgjengelige, men minner om at læreplanen er åpen for tolkning og at tekstutvalget i stor grad er opp til hver enkelt lærer.
– Et problem kan være at eldre tekster kan være tyngre å forstå på grunn av et gammeldags språk i ordvalg og syntaks. Da er riktig tilrettelegging fra lærer og lærebøker helt uvurderlig:
Gode spørsmål som åpner teksten, samtale om betydning av ord og symboler, sammenlikning med liknende tekster fra egen tid, sier Eyde.
Og ikke minst, mener lektoren, er det i arbeid med lyrikk viktig å vise elevene at poesi gjerne er åpne tekster uten en tolkning som er fasit.
Få ord, mye mening. Widar Aspeli er barne- og ungdomsbokforfatter og også litteraturprodusent for Den kulturelle skolesekken i Hedmark. Han forteller at de bruker en av fylkets store poeter, Rolf Jacobsen, for å formidle leseglede og diktforståelse til sjuendeklassinger.
– Dikt må først og fremst formidles på en god måte. Vi har lagd et lite hefte som heter Mine dikt der elevene presenteres for fem av Jacobsens dikt. Poesi er ikke nødvendigvis en stor tekstmengde, men bærer på mye mening og innhold. Det gjør dikt viktig for de som i utgangspunktet ikke leser så mye.
Sær, norsk ungdom. I baksetet på en noe nyere Volvo på vei fra Furnes til jernbanestasjonen i Brumunddal, sitter Vårt Lands journalist som har sporadisk blikkontant med jevngamle Helene Guåker, i bakspeilet.
– Selv husker jeg Rolf Jacobsens «Byens metafysikk» spesielt godt fra ungdomsskolen. Det satte jeg stor pris på.
– Du må ha vært en rar ungdom, sier Guåker.
– Jeg var altfor opprørsk, altfor opptatt av det som foregikk på utsida av klasserommet til å sette pris på Jacobsen eller Sigbjørn Obstfelder.
En god inngang. Jacobsen-prosektet har fått navnet RJ Sju og undervises av poetene Endre Ruset og Arne Hugo Støland. Førstnevnte forteller at han husker et veldig mas om dikttolkning, fra egen oppvekst.
– Det forsøker jeg å unngå. Vi bruker heller Jacobsens dikt som et utgangspunkt for å trigge skriveglede. Vi lar elevene komme ham i møte med egne tekster, forklarer Endre Ruset på telefon fra Kypros – der han i forbindelse med verdens poesidag har lest egne tekster for kypriotisk ungdom.
Ruset mener dikt er en god vei inn i skjønnlitteraturen.
– Vil du få ungdom til å skrive, ber du dem ikke skriver roman eller novelle. Dikt er en veldig umiddelbar form. De handler om følelser og sanser. Det er så banalt som at det er korte tekster som sier noe viktig om livet. Selv var jeg ingen sterk leser og opplevde at dikt var en god inngang til litteratur, forteller Ruset.
Dikt som virker. Widar Aspeli var til stede da Helene Guåker besøkte sin gamle ungdomsskole på Nes i Ringsaker i forbindelse med Ringsaker poesiuke Litteraturuka i Ringsaker i mars. Han tror Kanskje det er hjertet har noe for seg.